Åpent brev til Helga Hjetland, del 1

Tirsdag 22/1 var det mulig å prate med Helga Hjetland på nettet. Jeg hadde lagt inn mitt spørsmål i god tid og ventet spent på svar.

"Bør Norge få skoler a la Mentiqa/Athene/Talenta, der høyt begavede barn får muligheten for undervisning tilpasset sine spesielle behov og forutsetninger?"

spurte jeg. Og fru Hjetland svarte:

"Hei Marianne. Jeg synes ikke det. Også høyt begavede elever bør få opplæring sammen med andre, og få mulighet til å utvikle gode sosiale relasjoner med ulike mennesker."

Vi stopper der foreløpig. Nå vil jeg ta for meg synspunktene og argumentene hennes nøye og grundig for å vise hvor feil hun tar, og hvordan og hvorfor:

Helga (Vi er på fornavn, virker det som, selv om jeg ikke helt har greid å venne meg til denne skikken med å late som om man er nære venner med folk man ikke kjenner),

Hvis du gikk i klasse med folk som var mye dummere og slemmere enn deg (og vi snakker her om de som er sånn med vilje, dvs. bevisst nekter å lære noe og å oppføre seg ordentlig), ville ikke du følt deg aldri så lite moralsk og intellektuelt overlegen? Var de andre derimot både smarte og snille, ville du ikke da prøve å være sånn som dem, både fordi du likte og ville bidra til det hyggelige miljøet, og fordi du ikke hadde lyst til å stikke deg ut som den eneste dusten/drittsekken? Jeg har ikke helt fått taket på hvordan du og dine likesinnede resonnerer på dette punktet. Hvordan skal man lære å respektere andre, hvis disse har frie tøyler til å behandle deg som "so much crap" eller ignorere deg fullstendig? Min mor kom alltid med de gode, gamle ordtakene "Den klokeste gir seg" og "Hvis du slår neven i dritten, spruter det bare mest på deg sjøl" hvis jeg ville kverulere eller hevne meg på de som behandlet meg urettferdig. Hvilke "gode sosiale relasjoner" mener du blir til under slike forhold? Det eneste jeg lærte, i løpet av hele min skoletid, var å bli kynisk og sarkastisk.

Jeg har forøvrig aldri hatt problemer med å omgås de enkle og enfoldige, så sant de viser grunnleggende medmenneskelige egenskaper som tillit, vennlighet og høflighet. Vennskap kan oppstå på tvers av alle slags grenser. Når det gjelder de ondskapsfulle, illeluktende og hjernedøde små sexmonstrene i klassen min på barne- og u-skolen, har jeg mine tvil om hvorvidt de var mennesker i det hele tatt. Troll, kanskje, eller aliens...

(Nå kommer resten av familien hjem, så jeg må avslutte for denne gangen. Neste gang skal vi se nærmere på hva fru Hjetland mener om nivå-blandet undervisning og fellesskolens muligheter for å gi begavede elever ekstra faglige utfordringer.)